Hamskifte

Av og til er det godt å skifta ham

Archive for the 'Kvardagsglimt' Category

Skiltforvirring?

Me var to stykke på jobb i dag som skulle på toalettet samtidig. Meg i skjørt, og dama i bukser. Framme ved dørene insisterte dama at eg skulle gå inn på det rommet som var symbolisert med ein person i bukser, og ho skulle nytta rommet symbolisert med ein person i skjørt.

Hmmm… Skal me eigentleg berre ignorere sÃ¥nne skilt, dÃ¥?

3 comments

Ikkje alle likar rosa…

…men det kan fÃ¥ dei i godt humør.

Det var tysdag kveld det, eg bestemte meg for at neste dag, då skulle eg vera rosa. Så eg måtte jo forbereda meg litt, med å lakka neglene i ein passande farge eller to. Det gjorde eg. Og så gjekk eg og la meg.

Onsdagen kom, og eg slengde på meg ein lys, rosa genser. Augeskuggen, den var sjølvsagt rosa, og litt lett rosa leppestift høyrde med, òg. Neglene, dei var sjølvsagt knall rosa, med ei tynn stripe i mørkare rosa som gjekk diagonalt over dei. Ikkje så mykje arbeid, men det vert så mykje betre og litt ekstra med neglene på den måten. Og så var det på jobb, då.

Me er i eit lite kontorfellesskap, og då ein kvinneleg kollega kom på jobb og såg meg, så bobla det over med ein trillande latter. Kven var det som gjekk i rosa slik, lurte ho. Vel, eg foreslo jo meg, og damer eg. Min mannlege kollega i starten av 40-åra foreslo faktisk òg 42 år gamle menn. Ingen protestar kom på det. Trur ikkje ein gong ho prøvde å protestere, men ho var i alle fall i godt humør resten av dagen.

Akkurat det var noko ho faktisk trengte òg, den dagen, fortalde ho meg seinare. HÃ¥ hadde fÃ¥tt litt dÃ¥rleg nytt, og noko kjedeleg som mÃ¥tte gjerast. Kjedeleg, i tydinga “mindre hyggeleg”. DÃ¥ var det godt at det finst slike som meg, som kan spreia litt glede i kvardagen, pÃ¥ ein god mÃ¥te. 🙂

Vel, kva kan eg seia? Mission accomplished!

2 comments

Fornying

Sony Ericsson K530iEg har i lengre tid no hatt lyst på ein ny mobiltelefon, ein litt meir moderne enn den gamle eg har. Sistnemnde har vore grei nok og gjort det han skulle, men i det siste har eg no og då fått beskjed om å slå av og på mobilen sidan SIM-kortet har forskyve seg, eller til og med slått seg av. Sjølv med godt batteri. Det vart jo litt irriterande etter kvart, og no i dag vart det for mykje.

SÃ¥ eg gjekk ut i regnet, vart vÃ¥t der eg gjekk rundt, og sÃ¥g pÃ¥ dei ulike mobiltelefonane og kva tilbod det var. Hamna til slutt pÃ¥ Lefdal og fekk ei grei orientering om aktuelle modellar i prisklassn eg kunne tenkja meg, og med greie funksjonar. Det var jo med og utan 3G, batterikapasitet, mp3 og minne, kamera… Kunne jo vera kjekt med litt minne òg, til bilete og mp3-melodiar. Konsentrerte meg etter kvart om 3 ulike modellar, men kun ein av dei hadde behagelege tastar. Kor mykje minne var det som følgde med den? Nei, den kom ikkje med ekstra minne, men han kunne leggja ved eitt pÃ¥ 1 GB, utan tillegg i prisen. Eit godt tilbod, syntest seljaren, og eg var einig. SÃ¥ det vart den, ein Sony Ericsson K530i. Og ein nøgd kunde, igjen. (Eg likar Ã¥ handla her, alltid hyggelege og hjelpsame folk.)

Sidan eg skal ha med meg det gamle nummeret og overføra abonnementet, så kan eg ikkje ta telefonen i bruk med éin gong, men det overlever eg. Men når eg er oppe og går med han, så er det to store fordelar samanlikna med min gamle T230 av same produsent:

Første fordel: Mykje meir avansert, sÃ¥ eg fÃ¥r tilgong til fleire gøye ting. Inkludert det Ã¥ bruka Opera Mini (den einaste nettlesaren som er brukande, i følgje seljaren. Sjølv om han sa Opera Mobile først – det er det han hadde pÃ¥ sin meir avanserte.) Kan vera greitt av og til Ã¥ ha tilgang til nettet nÃ¥r eg er ute.

Den andre fordelen har litt samanheng med den første: Med den nye mobilen kan eg nemleg vera med i fleire konkurransar – der premiane ofte har vore nye… mobiltelefonar… SÃ¥ spørst det dÃ¥, kor attraktivt det er Ã¥ vinna nye mobilar no. No er det jo ikkje noko eg treng, lengre. 😉

Uansett, eg gledar meg til å kunna ta han i bruk, og leika meg litt med han!

Comments are off for this post

Arbeidsoppgåve: Å lakkere neglene mine

Lakkerte neglerDet er i vitseteikningar og komediar me helst ser dei: Sekretærane som er meir opptekne av å fila og lakkere neglene sine enn av å ta i mot kundar og elles gjera arbeidet sitt.

No skal ikkje eg påstå at det er slik i det verkelege livet, trass i overskrifta eg brukar her. Eg er nemleg ikkje sekretær.

Eg skal heller ikkje ha det pÃ¥ meg at eg ikkje tek vare pÃ¥ kundane vÃ¥re, heller tvert om. Kunden eg no har i tankane har nemleg negledesign som sitt arbidsomrÃ¥de, og som grafisk designar var det opp til meg Ã¥ utforma ei brosjyre for dei. Bilete skulle takast, tekst skulle inn, og det vart i grunnen fint. Men… av dei neglelakkane eg hadde inne var det fire nye fargar – og korleis skulle desse framhevast?

No hadde allereie kunden kommentert at eg har fine negler, s̴ ̴ lakkere desse i dei nye fargane, det var ein god id̩. Det var rett nok min id̩, men eg kunne alts̴ s̴ absolutt gjera det, syntest kunden Рdet skulle bli bra.

SÃ¥ dÃ¥ var det berre til Ã¥ setja meg ned og lakkere neglene mine dÃ¥. Som de kan sjÃ¥ pÃ¥ biletet her, sÃ¥ tok eg den femte nagla pÃ¥ handa òg. Eg syntest tommelen fortente litt farge òg, sidan eg først var i gong, sÃ¥ dÃ¥ vart det fem ulike fargar pÃ¥ neglene. Alt for kunden, veit de. 😉

4 comments

Dum som eit brød?

Eg er litt sjokkert eg. Sjokkert over kor dumt tilsynelatande vaksne menn kan oppføra seg. Det har å gjera med noko så daglegdags som å handla daglegvarer.

Fleire har sikkert lagt merke til varer som ligg på feil plass rundt om i butikklokala, varer som kundar finn ut dei ikkje vil ha likevel. Litt irriterande kan det kanskje vera, men men. Litt kjedelegare å oppdaga forlatte handlekorger/handlevogner i området rundt kassaapparata (der det gjerne er lange køar i slike tilfelle) men det er ikkje så ofte eg ser. Så lenge det ikkje er snakk om kjøle-/frysevarer så er det jo heller inga skade skjedd. Varene er i god behald.

Men i dag… Vel, eg hadde funne fram varene eg skulle ha, og stilte meg i ein kø der det sÃ¥g ut til Ã¥ vera fÃ¥ varer som skulle handlast. Det burde gÃ¥ raskt; han som stilte seg i køen framfor meg hadde berre eit brød og nokre pastillar. Likevel, det tok ikkje lange stunda før mannfolket byrja Ã¥ visa teikn til Ã¥ vera litt utÃ¥lmodig. Nokre sekund til og han kom med eit irritert grynt, men i staden for Ã¥ leggja varene frÃ¥ seg i t.d. avisstatived attmed seg og gÃ¥, sÃ¥ slengde han dei i frÃ¥ seg pÃ¥ golvet og gjekk. Det var nokre som stirra etter han dÃ¥…

No var det ei lita jente som var flink og gjorde det vaksne mannen ikkje greidde, og plasserte brødet i avisstativet, sÃ¥nn at det var ute a vegen. Hadde han gjort det sjølv kunne eg trudd han hadde det veldig travelt og allereie var alt for seint ute, men som det er har eg ikkje særleg høge tankar om han. Kven han no er…

1 comment

Lindex – litt meir kvinneleg

Eg er sanneleg ikkje sikker pÃ¥ den eksakte ordleggjinga, men Lindex har jo lenge reklamert med at dei er litt meir kvinneleg. Utan at dei nemner kven eller kva dei samanliknar seg med, men nett no har eg lyst til Ã¥ tolka dette som at ein person iført varer frÃ¥ Lindex er meir kvinneleg enn nÃ¥r vedkomande ikkje er iført desse varene. Grunnen er nemleg eit besøk eg nyleg gjorde i ein Lindex-butikk…

Ikkje overraskande var det jo ein del fint og feminint tøy der, men eg var ikkje ute etter noko slikt denne gongen. Søte sokkar, spennande strømper, fint undertøy – men det er jo likevel ikkje noko som skiller seg sÃ¥ særleg ut frÃ¥ andre klesbutikkar. Likevel, det var i undertøysavdelinga eg sÃ¥g noko som nok kunne skilta med Ã¥ gjera meg litt meir kvinneleg.

To ting som i relativt sterk grad seier “kvinne” er hoftene og puppene. Blant dei som har noko Ã¥ skilta med av det sistnemnde finst det push-up BH-ar, mens dei som har mindre treng litt ekstra hjelp. Og at det finst ulikt Ã¥ fylle ut litt ekstra i ein BH med, det er heller ikkje noko stor løyndom. Det er alt i frÃ¥ formpressa skumgummi til silikonputer som aukar cup-storleiken. Og dette fann eg jo der, no som tidlegare. Men eg fann òg noko eg kun har sett pÃ¥ nettet før, pÃ¥ stadar som rettar seg mot transar. Eg fann falske brystvorter.

Vel, kvifor ikkje? Det kan vel vera pirrande for nokon ein kvar Ã¥ ha konturen av eit par framtredande brystvorter under toppen, like mykje som litt større pupper…

Likevel, slagordet “litt meir kvinneleg” fÃ¥r etter kvart ei litt anna tyding for meg no, nÃ¥r Lindex sÃ¥ smÃ¥tt byrjar Ã¥ gÃ¥ transebutikkar etter i næringa. 😉

2 comments

Barnlege glede

Det skal ikkje alltid sÃ¥ mykje til for Ã¥ ha det gøy i lag med smÃ¥ born, og fÃ¥ dei til Ã¥ le godt. Innpakking, til dømes. Dei fleste av oss veit jo kor mykje ei pappøskje kan vera: Bil, bÃ¥t, dokkehus, tidsmaskin, … Men sÃ¥ klart, enklare og mindre ting kan gjera det enklare Ã¥ dela gleda. Ein del smÃ¥ leiker (og sikkert meir til) kjem innpakka i halvkuler som er sett saman til ei kule. Det gjer same nytten som ein ball ofte, og ballar er alltid populære.

For ikkje så lenge sidan hadde eg i tillegg til ei slik kule in liten nevø på fanget, og kunne dela gleda over denne og det me kunne gjera i lag. Kasta kula att og fram mellom oss, til dømes, eller noko så enkelt som å gøyma ho under genseren og plystra litt heilt uskuldeg og sjå opp i lufta, som om ingenting skulle ha skjedd. Klassikar. Veldig moro for minstemann som slett ikkje vart lurt og visste godt kvar kula var, men han måtte jo få prøva sjølv òg. Ikkje fullt så moro kanskje, men gøy likevel.

Ein av fordelane med ei slik kule, framfor ein ball, er at kula kan gÃ¥ i sundt. Det vil seie, ho kan dela seg opp i to halvdelar. Oftast ganske enkelt, og av og til nÃ¥r det ikkje var meininga. Men kva gjer vel det? I staden for ein trillund kul pÃ¥ magen vart det i staden to halvrunde kuler, og dei kunne eg flytta litt lengre opp…

Det var suksess det! Og denne gongen var guttungen rask med å riva opp genseren sin for å få halvkulene under, for deretter hoppa av fanget mitt og gå og visa seg til andre. I dette tilfellet var det mormor, som ikkje syntest det var like gøy, utan at guttungen vart noko særleg deppa av det.

Kvelden etter sÃ¥ sat han pÃ¥ fanget til pappaen sin, og leikte med same kula. Han delte ho ikkje i to, men første del utførte han perfekt: Under genseren med kula, sjÃ¥ opp i lufta og plystra uskuldeg. Vel, kanskje ikkje akkurat plystra, men mimikken var der sÃ¥ absolutt. Absolutt herleg Ã¥ sjÃ¥. 🙂

Comments are off for this post

Golv er farlege

Det er en del farlege golv rundt om kring. I dag var eg ute for eitt av dei: Det gode gamle stovegolvet heime. Det hadde slått seg saman med ein nedslått barnestol av god gammal type, og på eitt eller anna vis greidde dei to å få meg til å gli, snubla over stolen, og falla med eit brak ned. Barnestolen slo seg opp og i saman og prøvde å angripa, men det angrepet greidde eg å unnvika. Likevel, dei fekk inn nokre gode treff i starten då dei overraska meg.

Au.

SkrubbsÃ¥r fekk eg, og litt vondt har eg. Og verst av alt: Ingen spurte om eg ville dei skulle blÃ¥sa pÃ¥… 😥

Uansett dette er berre ei vennleg Ã¥tvaring. BÃ¥de golv og barnestolar kan sjÃ¥ svært sÃ¥ uskuldige ut, men brÃ¥tt kan dei venda seg mot deg. SÃ¥ – vêr pÃ¥ vakt!

2 comments

Ekstra heldig?

Ein gong tilbake i tidleg ungdom så leste eg ei bok om det å lesa i hendene. Eller kanskje fleire bøker, eg lånte fleire bøker om mykje rart i den tida, men det er nokre få ting som heng att frå det om å lesa i hender, blant anna linjene som fortel kor heldig du er som person.

3 linjer ved handleddet

Ved handleddet kan det vera opp til tre linjer tvers over, og det er altså desse som fortel kor heldig du er: Jo fleire, jo betre, og dei går frå null til tre stykke.

Eg for min del har 2,5-3 stykke – den i midten er tydeleg fram til midten, og sÃ¥ er ho svært svak vidare. Men, eg skal i følgje teorien vera ein heldig person dÃ¥.

Grunnen til at eg kom til Ã¥ tenkja pÃ¥ det, er at opphavet kom nedover pÃ¥ besøk, for Ã¥ hjelpa meg med ei skikkeleg reingjering. Han skulle ta med seg ein dampvaskar som skikkeleg gjer veg i vellinga. Det gjorde han òg, men det som overraska meg, var definisjonen han og mammo mÃ¥ ha hatt pÃ¥ “reingjering.” Dei spanderte nemleg nye, større bokhyller med vitrinedører pÃ¥ meg. Og for Ã¥ fÃ¥ møbleringa til Ã¥ gÃ¥ opp, sÃ¥ fekk eg nokre nye CD/DVD-hyller i same slengen. No stÃ¥r det berre att Ã¥ rydda inn i hyllene og gruppere slik at eg lett finn det eg skal ha tak i. Det vert deilig! 🙂

SÃ¥ – for min del sÃ¥ stemmer kanskje desse linjene? Rettnok har det skjedd ting eg ikkje ser pÃ¥ som særleg heldige tidlegare, men pyttsann. Eg er heldig, eg. Kva med deg?

Comments are off for this post

Ordre frå legen: Sol deg topplaus!

Topplaus dukkeEg var såvidt innom legen i går, for å få sjekka eit utslett eg hr fått. Eller, for å kontrollere korleis det stod til med eksemen eg hadde behandla ei stund no. Det stod dårleg til med den. Ikkje bere dårleg til, forresten: Eg hadde heilt greidd å kverka han. Ikkje noko meir eksem i sikte.

Godt nytt for meg, men til gjengjeld hadde eg fått eit anna utslett og infeksjonar som biverknadar av denne behandlinga. Det kunne behandlast medisinsk, men legen ville heller at eg skulle sola meg topplaus! Det var god medisin det òg.

Vel, OK. Greit. Han tok vel ikkje akkurat ordet topplaus i munnen, men sidan det er litt i det området som treng den sola, så ligg det jo reint logisk det i det, at eg skal sola meg topplaus, ikkje sant?

Dessutan var det gøy Ã¥ skriva. Kanskje helst det… 😉

2 comments

Next Page »