Hamskifte

Av og til er det godt å skifta ham

Archive for the 'CD & TV' Category

Kjønnskorrigering for born?

For ei stund sidan hadde eg eit innlegg om ein dokumentar om transseksuelle born, og korleis dei og foreldrene takla situasjonen. Den gongen var det snakk om å la borna få leve som det kjønnet dei identifiserte seg som, fram til dei var gamle nok til å få operasjonen, dvs 18 år eller så.

Det er kanskje trygt Ã¥ venta sÃ¥ lenge før ein sÃ¥ drastisk operasjon, men det oppstÃ¥r eit problem for desse borna ved puberteten. Dei utviklar karakteristikkar for det kjønnet dei hatar Ã¥ vera. Men – kva kan ein gjera med det? Eg veit Esben Esther Pirelli Benestad har snakka om Ã¥ bruka legemiddel for Ã¥ utsetja puberteten, men nyleg kom eg over noko enno meir drastisk. Det vart brukt ord som kjønnsskifte nÃ¥r ein er sju Ã¥r. Kjeldene for dette skulle vera CNN og NPR.

Og sant nok, i ein video frÃ¥ CNN vert det snakka om medisinsk behandling av smÃ¥ born. NPR har ein artikkelserie om det same, om korleis to familiar møter situasjonen, og kva legar seier om slik behandling. No er det rett nok ikkje snakk om kjønnsskifte, eller kjønnskorrigering som er det foretrukne ordet, men pubertetsutsetjande behandling. Men i sÃ¥ fall, kvifor er det dÃ¥ snakk om sjuÃ¥ringar? Det er ei stund til puberteten set inn…

I innslaget på CNN er det òg nemnd bruk av hormon for å endra på kroppen til born, for å få dei meir feminine eller maskuline, alt etter kva dei identifiserer seg som. Men, alder er ikkje nemnd i det heile i innlegget (det eg oppfatta, i alle fall) anna enn at det er unge born det er snakk om. Og, er dei i puberteten, så er dei unge.

Det omstridte opplegget med behandling av unge born baserer seg heller ikkje på ein spesifikk alder, men at dei er så unge som dei er. Enno ikkje myndige, og så byrja fikla med hormon av ulike slag for å påverka kroppen? Det er jo snakk om drastiske og alvorlege ting her, og kva om borna ikkje er sikre, og ville angra på ei slik behandling? Er det ikkje betre å vera på sikre sida, og venta?

Det er vanskelege problem Ã¥ ta stilling til, ingen lette løysingar er mogelege. Kva tid er me klar over kva kjønn me er? Eller kva kjønn me meiner me skulle vera? Som me ser i dokumentaren “Mitt hemmelege sjølv” sÃ¥ er borna svært unge der. Og for Ã¥ dra problemstillinga litt nærare oss sjølve, uansett kven me er og kva me identifiserer oss som: Kor gamle var me dÃ¥ me vart klar over ulikskapen mellom gutar og jenter, og kor gamle var me dÃ¥ me fann ut kva kjønn me sjølve identifiserte oss med? For flesteparten av oss stemmer denne overeins med kroppen, sÃ¥ det har ikkje vore noko problem, men sjølve prosessen med Ã¥ finna ut kven me er er jo felles. SÃ¥, kor gamle var me dÃ¥ me visste kva me identifiserte oss som, og var me sikre?

PS. Nokre er negative til NPR-artikkelen. På grunn av bruken av pronomen. Men artikkelforfattaren er òg svært negativ til dr Kenneth Zucker, kanskje med god grunn? Behandlinga hans minnar mykje om dr. John Money, og behandlinga av bl.a. David Reimer.

Comments are off for this post

Den alvorlege sida av Satinelle-videoen.

Enkelte grupperingar er lette Ã¥ gleda. Det skal liksom ingenting til før det er mange som gÃ¥r i spinn av glede, til dømes av ein liten reklamesnutt. Ta no desse transane, til dømes. Her er dei vane med at om kvinner vert omtala som at dei liknar pÃ¥ ein transe, sÃ¥ er det ikkje positivt meint. Dersom temaet er bukt i reklame eller andre stadar, sÃ¥ er det helst for Ã¥ ha noko Ã¥ le av. Det treng ikkje vera vondt meint, og det er ofte moro, men likevel – du fÃ¥r ikkje noko reellt syn.

SÃ¥ dukkar det opp ein reklame som tek transar pÃ¥ alvor, og enkelte blir rørt til tÃ¥rer over kor vakkert det er. Slikt kan fÃ¥ meg til Ã¥ tenkja etter litt, pÃ¥ korleis situasjonen faktisk er. Eg skulle ønskja at gode artiklar i aviser og blad kunne hjelpa, at TV-program kunne visa litt korleis det er Ã¥ vera transeperson. Spreia litt opplysning og informasjon. Det er ikkje sÃ¥ mange slike artiklar og program, men dei finst, og eg har fÃ¥tt med meg ein del av dei. Men likevel, det er kanskje slik at folk flest ikkje kan sÃ¥ mykje om transepersonar, ut over at dei eksisterer. Og dermed noko ukjent, kanskje farleg? Noko ein bør halda seg unna, eller kanskje le av, for Ã¥ “forsvara” seg og kjenna seg trygge?

SÃ¥ kanskje burde eg ikkje berre kome med ein kort, flÃ¥sete kommentar til den reklamefilmen, men heller kommentert han frÃ¥ ein heilt annan vinkel. No gjorde eg ikkje det. Til gjengjeld vart folka bak Boinkology fascinert, forvirra og nyfikne pÃ¥ filmen og over reaksjonane pÃ¥ denne, og bestemte seg for Ã¥ finna ut meir om denne personen i filmen. Dei fann ut at vedkommande var Karis, dansaren i musikkvideoen “Filthy/Gorgeous” med Scissor Sisters, og fekk eit intervju med han.

Det var hyggeleg å få sjansen til å visa eit positivt bilete av det å vera ein transeperson, seier Karis, og vera med i ein nyskapande reklamefilm. For det er ikkje berre eit par enkle valg ein har i livet, når det gjeld kven ein er:

“The one really great thing about this ad – well, there are a lot of great things – but for me, now I can speak about how there are just so many more avenues than just tranny or gay boy. It’s nice to be able to educate people that there are more avenues.”

Å ta på seg ei utfordring og læra vekk, det er verkeleg bra. Og det er verd strevet:

“I love doing things that challenge and educate. I’ve gotten so many emails from trannies saying that they never thought they’d see something like this in their lifetime – and that alone is worth all the trouble.”

Les heile intervjuet med Karis.

1 comment

Menn tÃ¥ler visst ikkje smerte…

…sÃ¥ difor mÃ¥ ei løysing finnast for Ã¥ unngÃ¥ det. Og – kor ser ein etter løysinga dÃ¥?

Men – om det faktisk er sÃ¥ smertefullt, det stemmer kanskje ikkje alltid i realiteten. Det varierer i alle fall ikkje med kjønnet.

Comments are off for this post

Adresse Beograd – høyrde eg rett?

Eg vart sitjande med PC-en medan NRK sendte “Adresse Beograd” pÃ¥ TV pÃ¥ tysdag. Har pleid Ã¥ synast at dei programma har vore litt smÃ¥koselege Ã¥ fÃ¥ med meg, uansett kvaliteten pÃ¥ dei ulike melodiane og videoane. Denne gongen syntest eg derimot opplegget var heilt tragisk, sÃ¥ ting gjekk nok sikkert litt forbi meg.

Og det er der problemet mitt kanskje ligg: Fekk eg med meg det ein av “dommarane” sa? David Eriksen representerte Noreg det Ã¥ret Dana International song for Israel, vart det sagt. Eg hugsa ikkje namnet hans, men derimot hugsar eg at han tydlegvis hadde litt problem med akkurat det. At ei transseksuell kvinne var med. Han var nemleg redd for at MGP ville bli eit freakshow pÃ¥ grunn av at ho deltok. Dei kommentarane hans hadde eg absolutt ikkje sansen for.

Og no sist tysdag sÃ¥ syntest eg høyrde meir av same slaget. Det er Dana International som har skrive melodien Israel kjem med i Ã¥r, og nÃ¥r David snakka om ho, sÃ¥ brukte han pronomenet “ho” – men sÃ¥ kom det ei tilføying eg vonar eg misoppfatta. Eg syntest han sa “eller ‹han› er det vel” (eller noko liknande.) Kan det stemma? Høyrde eg rett? Det skulle jo vera langt i frÃ¥ naudsynt Ã¥ kome med ein slik kommentar.

Programmet gÃ¥r visst i reprise rundt midnatt, natt til laurdag, men eg veit ikkje om eg har sÃ¥ veldig lyst Ã¥ irritera meg gjennom det programmet (ein gong til) for Ã¥ sjekka kva han sa…

3 comments

Ny karriere i Japan?

No er det vel neppe sÃ¥ aktuelt for dei fleste Ã¥ flytta til Japan for Ã¥ arbeide i kafé, men der borte ser det ut til at ingen nisje er for liten til Ã¥ satsa pÃ¥. SÃ¥ dersom du er mann, likar Ã¥ kle deg i dameklede, og kunne tenkja deg Ã¥ mÃ¥tta vera kledd som dame for Ã¥ jobba…

Lurar pÃ¥ om det hadde vore rÃ¥d Ã¥ gjort noko sÃ¥nt her i landet…?

Comments are off for this post

Engler i fra helvete

Ein kortfilm om Roger og dobbeltlivet han lever. Øldrikkande sofagris blant venner, men åleine likar han å kle seg som dame. Ikkje alltid så lett å skjula, kanskje?

Litt flaks pÃ¥ slutten kanskje, der det ser ut til at enkelte interesser kan bli delte…?

Uansett Рdu kan stemme p̴ filmen til Amandus publikumspris 2008 fram til 13. mars.

Comments are off for this post

Stay Up-komikar

NÃ¥r ein stand-up-komikar er transe, dÃ¥ mÃ¥ det vel bli stay up-komikar? I alle fall nÃ¥r han er “dressed to kill”? Tittel er uansett ikkje noko problem for denne artisten – han er bÃ¥de profesjonell transvestitt, styrande transvestitt, og meir til. For de som kjenner litt til vedkommande, sÃ¥ veit de nok allereie kven eg tenkjer pÃ¥. For alle andre: Gled dykk.

Her presenterer eg del 1 av 12 ein smakebit av showet “Dress to Kill” i San Fransisco i 1998, med Eddie Izzard. Sjølv har eg kunna kosa meg med DVD-en i lengre tid, og det er vel verd tida:

Comments are off for this post

What’s up, doc?

For dei som har fått med seg litt Snurre Sprett, særleg i samspel med Elmer Midd, så er nok overskrifta eit kjent sitat. Skal me no få svaret på akkurat det spørsmålet?

Me kjenner jo til at Snurre ikkje er ukjend med å kle seg som dame, delvis for å sleppa unna forfølgjarar. Kanskje ein del har blitt litt misunnelege, og skulle likt å fått til eit like overbevisane resultat? Vel, med hjelp av Elmer så vil Snurre her gi ei rask innføring i koleis få ein perfekt figur:

HmmmOpne opp......og inn med padding.Voila!

Enkelt?

Men dette er jo ikkje alt som skjer – fleire figurar har lyst til Ã¥ bli med pÃ¥ moroa, sÃ¥ klart. Til dei som mÃ¥tte ha lyst til Ã¥ sjÃ¥ meir, av fleire ulike mannlege figurar som damer (eller hokjønn) sÃ¥ har artisten som kallar seg Bathgate eit heilt galleri pÃ¥ flickr med teiknefilmfigurar i nye og spennande roller. Vel verd eit besøk for Ã¥ fÃ¥ med seg teikningane.

2 comments

Kate Nash

Kate Nash er ei jente som enkelte kanskje har høyrt om. Ho spelar musikk. Har gitt ut CD òg, Made Of Bricks, og jo meir eg høyrer på ho, jo meir får eg sansen for ho. Rett nok har eg ikkje høyrt så mykje av ho når eg skriv dette, men men.

Eg for min del høyrde om Kate Nash først i går, og det var ikkje på grunn av musikken. Det var på grunn av andre ting ho likar. Ho har nemleg lyst til å skriva bøker for born, med Roald Dahl som førebilete, i følgje ein artikkel i Daily Record. Ho held på med ein historie no for tida. Han er for born, men temaet er kanskje ikkje heilt vanleg for ei barnebok. Kankskje ikkje så vanleg uansett målgruppe, for den del. Det er om ein 12 år gammal gut som møter ein 2.10 m høg transvestitt, Roy. Roy inviterer gutten med seg til ein stad kalla Terommet, der det er ei hemmeleg foreining. Konseptet der er at du blir det du måtte drøyma om.

SÃ¥nn grovt oppsummert. Kunne vore interessant Ã¥ lesa den historien. nÃ¥r han vert ferdig. 😉

I mellomtida, her er ein frisk melodi med ho, Merry Happy.

Comments are off for this post

I feel like a woman

[flash http://www.youtube.com/watch?v=azMA5O_fX8Q]

Comments are off for this post

Next Page »