Hamskifte

Av og til er det godt å skifta ham

Archive for the 'Kreativ skriving' Category

Til månen for å spise frokost

Til månen for å spise frokostDette er ei av dei bøkene fylt med mange slike rare ting som ungar kan finna på å seia. Slikt er no i grunnen gøy å lesa, synest eg. Eg har nett lest ho ut, og fekk berre så lyst til å dela nokre få ting frå boka.

Sitata eg har plukka ut, handlar på sett og vis litt om kjønn:

Dette hendte på den tiden da det var moderne med langt hår hos menn. Søskenparet Martha og Rolf Ole fikk øye på en person med langt, bølget hår.
РDen damen er en mann, sa Rolf Ole. Martha ristet p̴ hodet.
– Nei, protesterte hun. – Den mannen er en dame.

Sandra nærmet seg en alder av tre år da hun en dag sa til mamma:
– Du e jente.
Mamma svarte da at hun er dame.
– Du, Sandra, er jente, men nÃ¥r du blir stor…
– DÃ¥ fÃ¥r eg tissefant! utbrøt jenta.

Mamma hadde vært hos frisøren og var spent på om Marius ville gjenkjenne henne med ny, kort frisyre. Sønnens kommentar var:
– NÃ¥ er du ikke jente lenger, mamma!

Ruben var veldig opptatt av pappas bart. Mamma sa at nÃ¥r gutten ble stor, ville han ogsÃ¥ fÃ¥ “hÃ¥r under nesen”.
– Ja, sa gutten glad og ivrig – Og nÃ¥r du, mamma, bler stor, fÃ¥r du òg bart!

En dag proklamerte Sandra:
– Eg e gutt!
Mamma protesterte:
– Du er da jente!
Og da kom det fra den lille:
– Nei, eg e bare søsteren te Cato! (SÃ¥ det, sÃ¥…)

Marius satt i badekaret og ble skrubbet ren. Da han var ferdig, sa han stolt:
– NÃ¥ er jeg like ren som ei jente!

Ruben fant en dag en av mammas bh-er, og dette uvante klesplagget ville gutten prøve. Han dro opp genseren sin og lette etter brystene.
– Det er bare damer som har bryster, forklarte mamma. Da kikket Ruben pÃ¥ mamma som om hun ikke skjønte noen ting.
– Eg e jo ein liden dame! sa han forklarende.

Toårige Ruben var blitt fortalt at da han var baby, fikk han drikke melk av mammas bryster.
– Ruben vil ha melk nÃ¥, sa gutten og forsøkte komme til mammas bryster. Mamma mÃ¥tte forklare at det ikke var mer melk igjen nÃ¥. Etter Rubens mening var løsningen enkel:
– Me kaste’ brystene i bosset og kjøpe’ nye!

Til jul fikk jentene små dukkevogner, mens Erling fikk bil. Gutten var ikke helt fornøyd med det og sa:
РJeg vil ogs̴ ha dukkevogn, mamma!
Pappa henvendte seg til sønnen og sa:
– Men du er jo gutt!
Erling, stakkar, svelget og foreslo for søstrene:
– Kan jeg ikke fÃ¥ være passepike i alle fall?

2 comments

Auga for auga

Alt eg vil med denne posten, er å dela. Det er så hyggeleg når andre deler gode lenker og opplevingar med meg, så eg må gjera ei teneste igjen, synest eg. Eg vil dela ei lenke.

Som eg har nemnd tidlegare så likar eg SF og Fantasy, og éin nettstad eg har glede av med tanke på dette, er 365 tomorrows. Som namnet hintar om er det ein ny, kort historie kvar dag, innan Science Fiction-sjangeren. Veldig greitt å abonnere på feed-en der.

Eg kom nett pÃ¥ det, dÃ¥ eg gjekk tilbake og leste ein litt eldre historie, Eye For An Eye, og tenkte at slikt skulle eg kunna hatt her òg…

Comments are off for this post

Alt det forfattarar må læra

PÃ¥ skriveverkstad:
Forelesar:
Du har verkeleg ei utmerka framstilling av det mannlege perspektivet. Dei fleste kvinner finn det svært vanskeleg.
Eg: Wow! Det er det beste komplimentet ein skrivande transvestitt nokon gong kunne høyra.¹

Forfattarar har i grunnen ofte mykje dei må læra og setja seg inn i før dei kan skriva dei historiane dei vil. Det kan vera historiske hendingar og forhold, klesdrakter, geografi, men òg heilt daglegdagse ting på felt dei ikkje har kjennskap til sjølve. Det vera seg arbeidsoppgåvene til ein bibliotekar eller å leggja makeup. Det er gjerne dei små detaljane som gjer historien overtydande og realistisk.

For Ã¥ fÃ¥ tak i opplysningane ein treng, tyr ein gjerne til oppslagsverk av ulike slag, det vera seg pÃ¥ papirform eller pÃ¥ nettet. Veldig greitt for mange ting, men – kva nÃ¥r ein ikkje finn noko av det ein treng? Det er jo ikkje alt som er like interessant Ã¥ publisere heller, sjølv om det er vanleg. I alle fall i bøker og andre oppslagsverk. DÃ¥ er det godt Ã¥ ha nokre Ã¥ spørja.

Nettet er godt ̴ ha d̴, der det er fleire fellesskap der ein hjelper kvarandre ut. Eitt slikt fellesskap der ein passar p̴ at ein f̴r detaljane rett, er passande nok kalla Detail Oriented РFor Great Justice.

Grunnen til at eg tenkjer p̴ dette no, er eit tema som har dukka opp eit par gongar tidlegare i sommar. (Er berre eg som er s̴ treg til ̴ blogga om det.) Temaet er transing, og s̴ var det ein som lurte p̴ kva effekt det ville ha for ein mann som vart opphissa Рmed tanke p̴ ereksjon Рom stellet hans var pakka (tucked, som dei seier p̴ framandlandsk.) Ikkje s̴ uvanleg teknikk for dei som vil unng̴ ̴ f̴ ein kul der damer ikkje har ein kul.

Ikkje alle er like oppglødd over slikt, men fleire var interesserte og ville veta meir enn berre effekten pÃ¥ ereksjonen slik pakking har – dei ville gjerne veta om pakkinga sjølv. Nytting informasjon for enkelte. Og svar fekk dei alle. BÃ¥de om den etterspurte effekten (menn fÃ¥r ikkje ereksjon nÃ¥r stellet er pakka) og framgangsmÃ¥ten for pakking, vist fotografisk for dei som mÃ¥tte ha interesse av det. Ikkje alle har lyst Ã¥ sjÃ¥ slikt, men forfattarar som mÃ¥ setja seg inn i ting for Ã¥ fÃ¥ detaljane rett…

Vel – alt det forfattarar mÃ¥ setja seg inn i, altsÃ¥. 😉

Andre spørsmålet innanfor temaet kom litt seinare, og var langt meir uskuldig. Vedkommande lurte berre på om det kunne finnast ein jobb eller noko, der ein gutt måtte kle seg som jente som del av det. Ikkje fullt så lett å finna svar på det kanskje, men nokre forslag kom.

¹ No mÃ¥ eg vera ærleg nok og innrømma at det ikkje er eg som hadde denne konversasjonen. Eg syntest berre det passa bra som ei innleiing…

4 comments

Akseptabelt!

Dette er ei oppfølgjing til posten “Akseptabelt?” Muleg det kan ha noko for forstÃ¥inga av denne posten om du ser han i samanheng med den førre, og muleg du vil gjera deg ulike tankar alt etter om du les denne først eller sist.


Eg har ein venn som er som gutar flest: Han følgjer stort sett moten, går gjerne ut på by’n, har ingenting i mot ein fest, flørtar med jenter og så vidare. Alt er tilsynelatande heilt fint, men — han er likevel ikkje heilt fri til å gjera som han vil.

Det er ikkje slik at det er «forbode» å bryta lange tradisjonar og gå litt andre vegar enn det som blir venta, men dersom du faktisk gjer det…

Joda, alle i miljøet skal liksom vera så opne og aksepterande. Ikkje noko problem med dei som er sånn og sånn, det er heilt OK det — heilt til det er nokre av deira eigne. Det er då presset kjennest: Det er heilt i orden at andre er slik og gjer det og det, men me er ikkje som dei. Ikkje alltid så særleg uttalt, men haldningar og måten det vert snakka på er talande nok, synest vennen min. Er du ikkje ein av oss, så blir du frosen ut. Uansett snakk om å vera både aksepterande og inkluderande.

Kva er det så vennen mi vil, som er så uaktuelt i miljøet hans? Han seier sjølv, at han kort og godt vil sleppa å måtta vera så «traust og kjedeleg» heile tida. Dvs, han er lei av at han alltid må vera røff når han går ut, uansett kva det er. Kremar for å ta vare på huda er bannlyst. Kleda må vera maskuline nok — og tru det eller ei, men trykk på gensrar er i grenseland! Skjørt? Det skal teoretisk sett vera «lov» — men det stillest store krav til person, situasjon og skjørtet for at slikt skal kunna gå: Skotte, bunadstid, og skjørtet må vera ein skotskrutete kilt. Greit nok, vennen min trivest med å gå i bukser og kleda det vert venta av han, han har ikkje noko i mot kleda. Det han ikkje likar er at han må vera slik heile tida, på grunn av det andre meinar.

Og nei, det er ikkje ei lita, sær sekt det er snakk om her. Ingen religiøse «mørkemenn» som set agendaen. Her er det eit tverrsnitt av ein vanleg norsk by. Og likevel — det er altså slik at folk rynkar på nasa og kort og godt (for)dømmer gutar som vil kle seg, og kanskje te seg, litt annaleis enn det dei sjølve likar. «Er det muleg?» spør vennen mi. Han trudde folk var meir moderne no for tida. Trass alt, skjørt? «Kva er det med skjørt som gjer at gutar og menn ikkje skal kunna bruka det? Det er jo berre eit klesplagg. Men, diverre er det akseptabelt at slike haldningar rår.»

2 comments

Akseptabelt?

Eg har ei venninne som er som jenter flest: Ho følgjer stort sett moten, gÃ¥r gjerne ut pÃ¥ by’n, har ingenting i mot ein fest, flørtar med gutar og sÃ¥ vidare. Alt er tilsynelatande heilt fint, men — ho er likevel ikkje heilt fri til Ã¥ gjera som ho vil.

Det er ikkje slik at det er “forbode” Ã¥ bryta lange tradisjonar og gÃ¥ litt andre vegar enn det som blir venta, men dersom du faktisk gjer det…

Joda, alle i miljøet skal liksom vera sÃ¥ opne og aksepterande. Ikkje noko problem med dei som er sÃ¥nn og sÃ¥nn, det er heilt OK det — heilt til det er nokre av deira eigne. Det er dÃ¥ presset kjennest: Det er heilt i orden at andre er slik og gjer det og det, men me er ikkje som dei. Ikkje alltid sÃ¥ særleg uttalt, men haldningar og mÃ¥ten det vert snakka pÃ¥ er talande nok, synest venninna mi. Er du ikkje ein av oss, sÃ¥ blir du frosen ut. Uansett snakk om Ã¥ vera bÃ¥de aksepterande og inkluderande.

Kva er det sÃ¥ venninna mi vil, som er sÃ¥ uaktuelt i miljøet hennar? Ho seier sjølv, at ho kort og godt vil sleppa Ã¥ mÃ¥tta vera sÃ¥ “hyperfeminin” heile tida. Dvs, ho er lei av at ho alltid mÃ¥ vera sminka nÃ¥r ho gÃ¥r ut, uansett kva det er. Kleda mÃ¥ vera feminine nok — og tru det eller ei, men bukser er visst ikkje det! Det skal teoretisk sett vera “lov” — men det stillest store krav til person, situasjon og buksene for at slikt skal kunna gÃ¥. Greit nok, venninna mi trivest med Ã¥ vera “hyperfeminin” og kle seg slik vet vert venta av ho, ho har ikkje noko i mot kleda. Det ho ikkje likar er at ho mÃ¥ vera slik heile tida, pÃ¥ grunn av det andre meinar.

Og nei, det er ikkje ei lita, sær sekt det er snakk om her. Ingen religiøse “mørkemenn” som set agendaen. Her er det eit tverrsnitt av ein vanleg norsk by. Og likevel — det er altsÃ¥ slik at folk rynkar pÃ¥ nasa og kort og godt (for)dømmer jenter som vil kle seg, og kanskje te seg, litt annaleis enn det dei sjølve likar. “Er det muleg?” spør venninna mi. Ho trudde folk var meir moderne no for tida. Trass alt, bukser? “Kva er det med bukser som gjer at jenter og kvinner ikkje skal kunna bruka det? Er det i det heile teke akseptabelt at slike haldningar rÃ¥r?”

6 comments

I am

SÃ¥ er det tid for eit aldri sÃ¥ lite dikt igjen. 🙂

I am

Delicate
Sweet
Soft
Sexy
I am

The Cheerful
The colours of summer
The innocent white
The many choices
I am
a woman

Irresistable
Lovely
Saying “Take me!”
“Don’t leave me!”
and “Sale!”
I am
a woman
on a shopping spree

1 comment

TWO

Eg vart oppmuntra til ̴ republisere nokre dikt eg skreiv for mange ̴r sidan, og Рkvifor ikkje? Kan no i alle fall ta eitt av dei denne gongen, s̴ ser eg kva som skjer med resten etter kvart.

TWO

Early up
straigt to the job
quick – start working

You’re surrounded
by bodies
hard working
strong
sweaty
energic
no time to rest
for long

You see their faces
tired
unshaven
dirty
as your must be

It’s been a long day
at work
time to go home

Having a shower
making some food
getting ready

You’re surrounded
by clothes
nice dresses
skirts
blouses
shoes
it’ll take time to pick
the right

You admire your face
attractive
cute
perfect
as it must be

You’re ready to dance
for hours
let the night begin

Comments are off for this post