Skriv du som ein mann eller ei dame?

Eg kom over ein test her om dagen, som baserer seg på resultata frå nokre israelske forskarar om ulikskapane i tekstar skrivne av menn og kvinner. Det viser seg at menn og kvinner ordleggjer seg på ulikt sett for å formidla det dei vil, og dette kan kjennast att på bestemte nøkkelord i tekstane. Nøkkelorda vert vektlagde ulikt, og ved hjelp av ein algoritme som baserer seg på desse nøkkelorda og talet på ord i teksten så kunne kjønnet på forfattaren bestemmast 80% sikkert.

Testen eg tok baserer seg på engelske tekstar, men sidan eg har skrive ein del engelsk opp gjennom åra så hadde eg noko materiale å ta av her. Eg prøvde meg med ein del ulike tekstar, og kjønnet eg i følge teksten skal ha er … Sånn rundt om halvparten mann og halvparten kvinne. Passande?

No kunne det vore artig å hatt denne testen for norsk språk, men det er nok ikkje heilt rett fram å tilpassa han norsk. I alle fall ikkje med mine kunnskapar. Likevel, til de av dykk som har nokre tekstar på engelsk: Ta testen, og fortel kor godt det stemmer overeins, då. 🙂

Alt det forfattarar må læra

På skriveverkstad
Forelesar: Du har verkeleg ei utmerka framstilling av det mannlege perspektivet. Dei fleste kvinner finn det svært vanskeleg.

Eg: Wow! Det er det beste komplimentet ein skrivande transvestitt nokon gong kunne høyra.¹

Forfattarar har i grunnen ofte mykje dei må læra og setja seg inn i før dei kan skriva dei historiane dei vil. Det kan vera historiske hendingar og forhold, klesdrakter, geografi, men òg heilt daglegdagse ting på felt dei ikkje har kjennskap til sjølve. Det vera seg arbeidsoppgåvene til ein bibliotekar eller å leggja makeup. Det er gjerne dei små detaljane som gjer historien overtydande og realistisk.

For å få tak i opplysningane ein treng, tyr ein gjerne til oppslagsverk av ulike slag, det vera seg på papirform eller på nettet. Veldig greitt for mange ting, men – kva når ein ikkje finn noko av det ein treng? Det er jo ikkje alt som er like interessant å publisere heller, sjølv om det er vanleg. I alle fall i bøker og andre oppslagsverk. Då er det godt å ha nokre å spørja.

Nettet er godt å ha då, der det er fleire fellesskap der ein hjelper kvarandre ut. Eitt slikt fellesskap der ein passar på at ein får detaljane rett, er passande nok kalla Detail Oriented – For Great Justice.

Grunnen til at eg tenkjer på dette no, er eit tema som har dukka opp eit par gongar tidlegare i sommar. (Er berre eg som er så treg til å blogga om det.) Temaet er transing, og så var det ein som lurte på kva effekt det ville ha for ein mann som vart opphissa – med tanke på ereksjon – om stellet hans var pakka (tucked, som dei seier på framandlandsk.) Ikkje så uvanleg teknikk for dei som vil unngå å få ein kul der damer ikkje har ein kul.

Ikkje alle er like oppglødd over slikt, men fleire var interesserte og ville veta meir enn berre effekten på ereksjonen slik pakking har – dei ville gjerne veta om pakkinga sjølv. Nytting informasjon for enkelte. Og svar fekk dei alle. Både om den etterspurte effekten (menn får ikkje ereksjon når stellet er pakka) og framgangsmåten for pakking, vist fotografisk for dei som måtte ha interesse av det. Ikkje alle har lyst å sjå slikt, men forfattarar som må setja seg inn i ting for å få detaljane rett…

Vel – alt det forfattarar må setja seg inn i, altså. 😉

Andre spørsmålet innanfor temaet kom litt seinare, og var langt meir uskuldig. Vedkommande lurte berre på om det kunne finnast ein jobb eller noko, der ein gutt måtte kle seg som jente som del av det. Ikkje fullt så lett å finna svar på det kanskje, men nokre forslag kom.

¹ No må eg vera ærleg nok og innrømma at det ikkje er eg som hadde denne konversasjonen. Eg syntest berre det passa bra som ei innleiing…