Eh – puppe, DER?

Når eg ser på statistikken min over ord som vert brukt for å finna meg, så er det mest populære ordet å søka etter på seks bokstavar, og skrivest “pupper.” Ein del gongar så står ordet “store” rett framfor. Vel — ingen skal koma her og klaga over at eg ikkje viser vilje til å koma dei søkjande i møte.

Brystvorte

Eg fann nemleg ein artikkel no nett, om ei 22 år gammal jente som utvikla ei ny fin brystvorte og litt brystvev, om enn på ein heller… uvanleg stad på kroppen. Kanskje midt i blinken for dei som har ein fetisj for føter, for det var under fotbladet denne kom.

Slike bryst kan i følgje artikkelen utvikla seg over alt på kroppen, og til og med gi melk. Det var ein ting som vart nemnd heilt på slutten av artikkelen, som eg synest kanskje er det mest interessante: Bryst kan visa seg å vera relativt enkelt å dyrka fram i ei skål…

Det kan kanskje utnyttast på fleire sett, både for dei som har måtta fjerna bryst grunna brystkreft og den slags, men kanskje òg for transepersonar? Det må vera perfekt å kunna få sine eigne, ekte bryst. Enten for første gong, eller tilbake. Lurar på om me vil høyra meir om akkurat det der framover.

Mitt hemmelege sjølv

Eller som originaltittelen på engelsk heiter: My secret self (Lenker:1, 2, 3. Frå 27. april i år.)

Eg fann denne dokumentaren via Transkrift, og sette meg til å sjå med éin gong. Det er ein fin og sterk dokumentar om transkjønna born, der dei intervjuar tre familiar om korleis både foreldrene og borna opplever både situasjonen med at det borna har mellom beina ikkje stemmer med det dei har mellom øyrene, og korleis dagane elles er for dei. Det er ikkje alltid like lett!

No er eg jo ikkje i same situasjon sjølv, men eg kunne no dra kjensel på enkelte ting der, og forhalda meg til det reint personleg. Men uansett så er dette noko eg tilrår alle å få med seg, for å læra om korleis det er for transkjønna, og forstå dei betre. Kanskje du sjølv har eller får transkjønna venner – eller, korleis ville du reagert om ditt eige born ein dag kom og sa at Gud hadde gjort ein feil med kroppen…?

“M”-Mads oppdagar velbrukt teknikk

Dei som ser nedover lenkelistene eg har her, vil kanskje få ein liten mistanke om at eg har litt sansen for teikneseriar – og det har eg. Er inne kvar dag og får med meg fleire enn dei eg har lista opp her, blant anna “M”. Dei siste par stripene av denne serien viser serieforfattaren i ein situasjon fleire kjenner seg att i, etter å ha oppdaga ein teknikk som for mange er velkjent og velbrukt: Kunsten å skapa ein illusjon av at du har noko du eigentleg ikkje har…

Mads oppdagar at han kan få 'kløft' vha tape. Han kler seg i kjole og parykk, og makeup...
...og ringer kameraten som òg prøver. Det forandrar alt. Mads må ha litt tid for seg sjølv...


Og no lurer eg – tek han det lengre i morgon? Kjem han på noko meir å prøva rundt dette? 😀

Glen or Glenda

Til å gå med den førre posten min, så vil eg her presentere eit meisterverk av den berømte filmskaparen Ed Wood. I filmen “Glen or Glenda” frå 1953 presenterer han oss for det kompliserte temaet “kjønn” – her ved hjelp av to historiar, om ein transvestitt som må fortelja forloveden sin om trongen til å kle seg i dameklede, og om ei transseksuell som vil skifte kjønn vha operasjon.

Ein gripande og god film du berre få med deg. Eller kanskje ikkje. Uansett, her er filmen:

CD Film

Tilbake i januar skreiv eg eit innlegg om melodiar der trans* er eit tema på eit vis. Etter eg tidlegare denne månaden skreiv ein liten notis om transgender filmar, så har tanken svirra litt rundt: Kva filmar der transing i ei eller anna form spelar ei rolle har eg sett? Og har planar om å sjå? Litt har det kanskje blitt? Eg vil prøva å rekna opp her, og sjå kva eg kjem på.

Eg byrjar med dei eg har sett, i inga bestemt rekkefølgje:

  1. Some like it hot.
  2. Mrs. Doubtfire
  3. Diverse Snurre Sprett-filmar
  4. Just like a woman
  5. The Rocky Horror Picture Show
  6. Priscilla, Queen of the Desert
  7. Switch
  8. Shrek 2
  9. Robotene
  10. Diverse Tom & Jerry
  11. Twin Peaks (OK, det er frå TV-serien eg har det, men…)
  12. Bruno (evt. The Dress Code)
  13. Charlie Chaplin-komedie (hugsar ikkje tittelen. Er lenge sidan no…)
  14. Krigen er Pyton (Privates on Parade)
  15. White Christmas
  16. Diverse Monty Python-filmar
  17. Alt om min far
  18. The Rose
  19. Crocodile Dundee
  20. Crocodile Dundee 2
  21. Erik the Viking
  22. Revenge of the nerds
  23. Tootsie
  24. Victor/Victoria
  25. Sorority Boys
  26. Yentl
  27. Ace Ventura: Pet Detective
  28. The Birdcage
  29. The Crying Game
  30. Eddie Izzard: Dress to kill
  31. Huckleberry Finn
  32. 100% menneske
  33. Nobody’s Perfect
  34. Ranma ½: Big Trouble in Nekonron China
  35. Ranma ½: Nihao My Concubine
  36. Ed Wood
  37. Charlies tante. Sjølv om det er laga film av denne, såg eg teaterversjonen på NRK i påsken…

Oisann – det vart visst litt fleire enn eg trudde det, då eg starta å rekna opp. Rettnok måtte eg grava djupt for å få fram frå minnet ein del av desse, og ikkje alle har like mykje transeelement i seg, men men.

Så er det ein del fleire filmar då, som eg har bestemt meg for eg skal sjå. Kanskje mest fordi eg allereie har DVDane…

  1. Brødrene Grimm (Det skal visst vera element av det her)
  2. Connie and Carla
  3. Glen or Glenda (OK. Denne har eg ikkje, men…)
  4. Kinky Boots
  5. Iron Ladies
  6. Transamerica
  7. Breakfast on Pluto
  8. Finding Neverland
  9. Hedwig and the Angry Inch

Det er det eg veit eg skal sjå, men det finst sikkert mange fleire eg burde få med meg. Kjenner de til nokre, så er det eit kommentarfelt under her… 😉

Transgender filmar

Just like a WomanDet er kanskje ein del som hyggar seg med filmar no i påsken. Me har jo gjerne meir tid til det no om dagane, men korleis er det om me vil kosa oss med “transefilmar” — finst det noko særleg av det? På transetreffet vart det i går etterlyst slike filmar, så kva alternativ er tilgjengelege for dei som vil kosa seg med slikt?

Dersom me tenkjer på filmar som “Tootsie” og “Some like it hot” i denne kategorien, så er det i alle fall ein del. Eg kom for eit par år sidan (eller så) over ein oversikt som har blitt laga — og det er faktisk ein god del. Sikkert ikkje like lett å få tak i alt her i landet, men likevel, det er ein del å kosa seg med. 😉

Richard Wagner

Richard WagnerEg skal innrømma at klassisk musikk er ikkje det eg høyrer mest på, men eg har likevel ein god del eg set pris på. Ein av dei eg raskt fekk sansen for er Richard Wagner – det var liksom skikkeleg trykk i musikken hans. I alle fall samanlikna med mykje av det andre eg har av klassisk musikk.

Om mannen sjølv har eg ikkje visst så mykje. Ikkje at eg har vore særleg interessert i det, så det eg har sett har vore litt sånn standardinformasjon me finn om musikk, oppvekst og giftemål og sånt i diverse leksikon. Men av og til så dukkar det opp informasjon som ikkje er så vanleg å lesa, men som dreg ting vekk frå det tørre og kjedelege. For Wagner sin del til dømes det at han kun ville ha silke og sateng inntil huda, på grunn av sår hud. Eller – var det kun det?

I eit brev til eit firma med moteskaparar i Milano viste han stor kunnskap om detaljane i ein kjole han bestilte, tilsynelatande ei gåve til kona Cosina. Det same med klede han bestilte frå ei fransk syerske – men kona skreiv aldri noko om å ha motteke noko slikt, sjølv om ho elles var veldig ivrig etter å skriva dagbok. Tradisjonen med at kleda skal vera “ei gåve til dama/kona” er visst lang, den…

Men han skal ha vist seg offentleg i dameklede òg – om enn på ein litt spesiell måte? Ein anekdote fortel at han flykta frå kreditorar kledd som ei dame … Han skal òg ha hatt på seg ei damejakke ved eit anna tidspunkt.

Eg får eit litt anna syn på mannen når eg les slikt. Både han og historie elles blir litt meir interessant – finst det fleire kjente transar i historien, kanskje? 🙂

Det som smertar mest

Mannen kom i ein samtale med ei transseksuell, og ho fortalte om korleis den kjønnskorrigerande operasjonen hadde vore.
“Men er det ikkje vondt då, å ha mista … utstyret?” spurde mannen.
“Neida. Eg kjenner det mest i lommeboka.” svara dama.

Ein gammal vits, fortalt på ulike vis mange stadar. Men vits eller ei – dersom du er i situasjonen og har bil, så pass på forsikringa

Kjønnskvotering

Berre ein rask liten tanke etter ein litt gøyalt nytt: “Likestillingsombudet vil kvotere inn transseksuelle i offentlege stillingar.” Berre tull sjølvsagt, men tanken som slo meg er: Sett at det no skal kvoterast inn basert på kjønn – er det då mest rettferdig å kvotere med tanke på det som er mellom beina, eller det som er mellom øyrene?

Dei fleste vil kanskje ikkje ha problem med å plassere ei transseksuell mann-til-kvinne i kategorien “kvinne”, sjølv før operasjon, men kva med andre transepersonar? T.d. ein mann som lever livet som kvinne på fulltid utan å vera interessert Ã¥ endra på kroppen – skal vedkommande reknast som mann eller kvinne? Eller ein person som lever livet 50/50 som mann/kvinne? Kva bør vera avgjerande for korleis vedkommande skal kvoterast?

Mykje kan nok seiast, men kva tankar gjer de dykk sånn reint på sparket no?

Kjønn og klede

Det er ein ting mange lurar på, men som ikkje er så lett å gi svar på: Kva er det som får ein transe til å villa kle seg som dame? Ei transseksuell er lettare å forstå, sidan ho er ei dame, sjølv om kroppen er/var feil – men ein transvestitt er jo mann og har ingen ønske om å endra på det. Kvifor er så denne trongen til å kle seg som dame der?

Mine eigne tankar om dette er nok ikkje heilt ferdige, og det vil dei kanskje heller aldri bli. Eit forsøk på å visa kor vanskeleg det er å kunna gi eit fullgodt svar skal eg dog gjera, ved å snu på flisa og stilla spørsmålet tilbake: Kvifor føretrekk menn å kle seg i herreklede, og kvifor føretrekk kvinner å kle seg i kvinneklede? Tilsynelatande eit enkelt spørsmål, men eg har eit lite krav til forklaringane: De får ikkje lov å bruka at de er menn/kvinner til å grunngje svara, ei heller snittet til kleda.

Kvifor dette ekstra kravet? Vel – dersom ein transe er ein mann som kler seg som kvinne, så vil grunnen “fordi eg er mann” ikkje seia noko som helst om kvifor ein mann føretrekk herreklede. Det må altså heilt andre forklaingar til, men kva for nokre?

Snittet til kleda er heller ikkje eit argument, slikt er enkelt å ordna på, og det blir gjort. Du får kjøpt kjolar og skjørt og meir til tilpassa mannlege kroppar, om det er det som skal til. Og bukser, skjorter, dressar osv. til kvinner – vel, er det nokre som tvilar på at det går an?

Då spørst det då: Er det nokre som les dette som kunne tenkja seg å prøva koma med ei forklaring? Eg for min del er nemleg nyfiken og interessert i svara.