Enkelte grupperingar er lette å gleda. Det skal liksom ingenting til før det er mange som går i spinn av glede, til dømes av ein liten reklamesnutt. Ta no desse transane, til dømes. Her er dei vane med at om kvinner vert omtala som at dei liknar på ein transe, så er det ikkje positivt meint. Dersom temaet er bukt i reklame eller andre stadar, så er det helst for å ha noko å le av. Det treng ikkje vera vondt meint, og det er ofte moro, men likevel – du får ikkje noko reellt syn.
Så dukkar det opp ein reklame som tek transar på alvor, og enkelte blir rørt til tårer over kor vakkert det er. Slikt kan få meg til å tenkja etter litt, på korleis situasjonen faktisk er. Eg skulle ønskja at gode artiklar i aviser og blad kunne hjelpa, at TV-program kunne visa litt korleis det er å vera transeperson. Spreia litt opplysning og informasjon. Det er ikkje så mange slike artiklar og program, men dei finst, og eg har fått med meg ein del av dei. Men likevel, det er kanskje slik at folk flest ikkje kan så mykje om transepersonar, ut over at dei eksisterer. Og dermed noko ukjent, kanskje farleg? Noko ein bør halda seg unna, eller kanskje le av, for å “forsvara” seg og kjenna seg trygge?
Så kanskje burde eg ikkje berre kome med ein kort, flåsete kommentar til den reklamefilmen, men heller kommentert han frå ein heilt annan vinkel. No gjorde eg ikkje det. Til gjengjeld vart folka bak Boinkology fascinert, forvirra og nyfikne på filmen og over reaksjonane på denne, og bestemte seg for å finna ut meir om denne personen i filmen. Dei fann ut at vedkommande var Karis, dansaren i musikkvideoen “Filthy/Gorgeous” med Scissor Sisters, og fekk eit intervju med han.
Det var hyggeleg å få sjansen til å visa eit positivt bilete av det å vera ein transeperson, seier Karis, og vera med i ein nyskapande reklamefilm. For det er ikkje berre eit par enkle valg ein har i livet, når det gjeld kven ein er:
“The one really great thing about this ad – well, there are a lot of great things – but for me, now I can speak about how there are just so many more avenues than just tranny or gay boy. It’s nice to be able to educate people that there are more avenues.”
Å ta på seg ei utfordring og læra vekk, det er verkeleg bra. Og det er verd strevet:
“I love doing things that challenge and educate. I’ve gotten so many emails from trannies saying that they never thought they’d see something like this in their lifetime – and that alone is worth all the trouble.”
Det hadde helt sikkert vært en fordel om fjernsyn, radio, aviser og blader hadde hatt en informasjonskampanje gående om hva transpersoner egentlig er.
I det miljøet jeg tilhører har nok alle hørt om transer, men ingen kjenner noen. Forestillingen om at dette er mannfolk som har valgt å kle seg i dameklær og lever et utsvevende liv blomstrer. Videre at de lever i miljøer som er langt unna oss, og er noe vi må holde oss unna…
Ofte er det slik at det som er fremmed blir sett på med en viss frykt og skeptisk.
For nesten et år siden begynte du å arbeide hos oss, og for første gang ble jeg kjent med en vaske-ekte transvestitt, Jeg visste egentlig veldig lite om hva dette var og bestemte meg raskt for å finne saklig informasjon istedenfor å høre på myter, negative holdninger og rare fordommer.
Erfaringen min er at man må lete etter informasjonen. Den finnes blant annet både på internett og biblioteket, men jeg måtte selv gjøre en innsats for i hente den frem.
Jeg kunne også spørre deg direkte, og du har nok vært den viktigste kilden. I tillegg kommer den praktiske erfaringen med en person som kler seg om. Nå har jeg aldri vært skeptisk til deg personlig, men etterhvert som kunnskapsnivået mitt økte ble det lettere generelt å forstå og akseptere transpersoners særtrekk. Skjønner i grunnen ikke lenger helt hva som var problemet?
I det siste har jeg fortalt både familie og venner at jeg kjenner en transvestitt. Ganske godt til og med. Det er morsomt å se reaksjonene! Stort sett hakeslepp. Og så kommer spørsmålene. Det ene etter det andre. Da er jeg glad for å ha litt kunnskaper, så jeg forhåpentligvis kan avlive noen myter og rare fordommer, og at skeptisken blir litt mindre.
Men jeg skulle ønske det hadde vært unødvendig å informere folk, men at de selv satt med nødvendige kunnskaper om transpersoner.
Synes det er på tide med en kampanje, så “almuen” kan få høre og lære mer om en gruppe som enda går (noe) stille i dørene. Det hadde vært det beste for både transpersonene selv, personer rundt dem og alle andre.