Dette er ei av dei bøkene fylt med mange slike rare ting som ungar kan finna på å seia. Slikt er no i grunnen gøy å lesa, synest eg. Eg har nett lest ho ut, og fekk berre så lyst til å dela nokre få ting frå boka.
Sitata eg har plukka ut, handlar på sett og vis litt om kjønn:
Dette hendte på den tiden da det var moderne med langt hår hos menn. Søskenparet Martha og Rolf Ole fikk øye på en person med langt, bølget hår.
– Den damen er en mann, sa Rolf Ole. Martha ristet på hodet.
– Nei, protesterte hun. – Den mannen er en dame.
Sandra nærmet seg en alder av tre år da hun en dag sa til mamma:
– Du er jente.
Mamma svarte da at hun er dame.
– Du, Sandra, er jente, men når du blir stor…
– Då får eg tissefant! utbrøt jenta.
Mamma hadde vært hos frisøren og var spent på om Marius ville gjenkjenne henne med ny, kort frisyre. Sønnens kommentar var:
– Nå er du ikke jente lenger, mamma!
Ruben var veldig opptatt av pappas bart. Mamma sa at når gutten ble stor, ville han også få “hår under nesen”.
– Ja, sa gutten glad og ivrig – Og når du, mamma, bler stor, får du òg bart!
En dag proklamerte Sandra:
– Eg e gutt!
Mamma protesterte:
– Du er da jente!
Og da kom det fra den lille:
– Nei, eg e bare søsteren te Cato! (Så det, så …)
Marius satt i badekaret og ble skrubbet ren. Da han var ferdig, sa han stolt:
– Nå er jeg like ren som ei jente!
Ruben fant en dag en av mammas bh-er, og dette uvante klesplagget ville gutten prøve. Han dro opp genseren sin og lette etter brystene.
– Det er bare damer som har bryster, forklarte mamma. Da kikket Ruben på mamma som om hun ikke skjønte noen ting.
– Eg e jo ein liden dame! sa han forklarende.
Toårige Ruben var blitt fortalt at da han var baby, fikk han drikke melk av mammas bryster.
– Ruben vil ha melk nå, sa gutten og forsøkte komme til mammas bryster. Mamma måtte forklare at det ikke var mer melk igjen nå. Etter Rubens mening var løsningen enkel:
– Me kaste’ brystene i bosset og kjøpe’ nye!
Til jul fikk jentene små dukkevogner, mens Erling fikk bil. Gutten var ikke helt fornøyd med det og sa:
– Jeg vil også ha dukkevogn, mamma!
Pappa henvendte seg til sønnen og sa:
– Men du er jo gutt!
Erling, stakkar, svelget og foreslo for søstrene:
– Kan jeg ikke få være passepike i alle fall?
Det siste sitatet er egentlig ganske trist og ikke morsomt, syns jeg. Lenge leve de forstokkede kjønnsrollene…
Sønnen min på 19 lånte dokkevogna til søsteren min da han var liten og var så stolt – og så møtte vi ei dame i nabolaget og hun reagerte selvfølgelig på at han var gutt med dokkevogn.
Til jul ønsket han seg støvsuger, og da damen i butikken pakket inn gaven småpratet hun og sa at hun regnet med at vesla ble glad nå… “Ja, han har ønsket seg støvsuger lenge,” svarte jeg…
Men – det er greit at jenter er litt guttete – det er bare tøft. Jenter som leker med biler og sparker fotball og sånn. Det er akseptert. 🙄
Dette ble nesten som et eget blogginnlegg det… unnskyld… 😳
Det er då ingenting å beklaga – ikkje noko er betre enn engasjerte kommentarar. 🙂
Og ja, eg er einig med deg i at det er eit litt trist sitat, når me tenkjer over haldningane bak. Det har vel noko med at det er i orden å vise styrke, men å visa seg svake, det bør ein ikkje. Så når “sterke” gutar viser same interesser som “det svake kjønn” – då er dei vel uakseptabelt svake…
Eg for min del syntest det var kjempegøy å kjøra søster mi i dokkevogn, eg. (Hennar dokkevogn.) Då gjekk det fort i svingane…