Hamskifte

Av og til er det godt å skifta ham

Den der undertrykkinga

Mannen stÃ¥r og vaskar opp. Kona ved kjøkkenbordet les: I følge denne undersøkinga er du ein mannssjÃ¥vinistisk gris.Menn er undertrykt, det er vel slÃ¥tt grundig fast no? Mykje er skrive etter artikkelen av Døving — ein oversikt finst hjÃ¥ tiqui, sjølv om debattar føregÃ¥r fleire andre stadar òg. Det har vore fleire gode artiklar og kommentarar, men jammen har det vore ein del av det motsette slaget òg, og ein del som har fÃ¥tt meg til Ã¥ stussa.

Eg må innrømma at då eg leste artikkelen til Døving, så reagerte eg ikkje noko særleg på han. Det stod jo i grunnen ikkje noko nytt ut over det som har kome fram i fleire undersøkingar tidlegare? Men fleire såg ut til å latterleggjera det han sa, til å ignorere problema han peika på og heller hakka på han fordi han skulle ha gitt kvinnene skulda for problema, og at kvinnene var undertrykkarar? Var det slik det var då, at han berre la skulda for situasjonen over på kvinnene? Det var ikkje slik eg hugsa artikkelen, så eg lesta han på nytt.

Stadig ser eg ikkje at Døving skuldar pÃ¥ kvinnene, sjølv om han menar dei ikkje ser situasjonen korleis han verkeleg er, kor mykje makt kvinnene faktisk har. Ikkje dermed sagt av det var ein velskriven artikkel. Døving peika pÃ¥ fleire viktige punkt, utan Ã¥ gÃ¥ vidare inn pÃ¥ dei, utan Ã¥ spørja kvifor det er slik og kva som kan gjerast. Dermed gjer han ingenting med den situasjonen han opnar artikkelen med, inga bevisstgjering om at ting kan bli betre enn dei er: “Vi er klar over at ikke alle menn føler seg undertrykt, men vi vet at de fleste er det. Ingen føler seg undertrykt før de har en drøm, en visjon om noe bedre.” I staden er det lett for dei som les artikkelen Ã¥ sjÃ¥ pÃ¥ det som surmaga klaging og avfeia heile greiene. Det er synd.

At situasjonen pÃ¥ fleire felt er mykje verre for menn enn kvinner, at menn er dÃ¥rlegare stilt og blir dÃ¥rlegare behandla enn kvinner, det har fleire undersøkingar vist. Program har blitt vist pÃ¥ TV om det, i 60 minutes om skulen i USA, korleis krav om kvotering har ført til mindre tilbod til gutane (grunna laber interesse frÃ¥ jentene), korleis undervisningsopplegget favoriserte jenter (eit eksperiment der elevane vart delt i gute- og jenteklassar, og gutane fekk eit opplegg tilpassa dei, førte til at gutane gjorde det svært mykje betre.) Dokumentaren “Könskriget” frÃ¥ svensk TV skapte mykje debatt i fjor og i Ã¥r. Jack Kammer har skrive ei bok om korleis menn blir diskriminert pÃ¥ ulikt sett, If men have all the power, how come women make all the rules? (Kan lastast ned som pdf-fil.) Mange vil nok le av mykje som stÃ¥r i boka, men tenk litt etter: Kor ofte mÃ¥ menn finna seg i Ã¥ bli behandla eller omtala pÃ¥ mÃ¥tar ingen ville finna seg i om det var snakk om kvinner? Kor mykje ubevisst dobbeltmoral er det i samfunnet vÃ¥rt? Eg kunne nok ha peika pÃ¥ fleire ting som enkelte menn finn viktige, andre menn totalt uinteressante, og kvinne tek som ei sjølvfølge for sin eigen del. Kanskje ein annan gong.

Men, korleis skal me gripa fatt i det Døving skriv om? Korleis skal me løysa dei problema han peikar pÃ¥? Først og fremst mÃ¥ me bli klar over at det er problem som mÃ¥ gjerast noko med. Først dÃ¥ kan me bøta pÃ¥ manglande forstÃ¥ing for problema, finna ut kva som mÃ¥ gjerast. Det kan kanskje vera vanskeleg til tider, for mykje av det nokre synest er ubetydeleg og kan ignorerast er svært viktig for andre — me mÃ¥ ta slikt pÃ¥ alvor og ikkje avvisa desse poblemstillingane som ikkje-eksisterande, noko begge kjønn likevel gjer, òg ovanfor sine eigne. At det er fÃ¥ som snakkar om eit problem tyder kanskje pÃ¥ at det er mange som ikkje tør snakka om det, og ikkje at det er eit fÃ¥tal som opplever problemet? Slikt veit me ikkje før me tek problema pÃ¥ alvor og studerer dei.

Eg ser forresten at mange menn er glade for det Døving skriv, fordi dei kjenner att problema frå eigne liv. Det tyder jo på at artikkelen ikkje var eit totalt bomskot, i alle fall.

Comments are off for this post

Comments are closed.